UTSTYR.
Det finnes ingen grense for hva en langturcapitan kan kjøpe av utstyr til skuten sin, for å avhjelpe det ene eller det andre. Det er nok viktig å sette ned foten på ett eller annet tidspunkt, så ikke utstyrsjævlen tar helt overhånd. Her er våre foreløpige erfaringer.

Bimini, det har vi ikke. Vi bruker kalesjetaket, og spenner det fremover i vantene. Det virker ganske ok, men har jo ikke den bredden som en bimini har, og gir litt lite skygge. Og investere i en bimini for et par måneders bruk, valgte vi bort.

Drivanker har vi heller ikke. Det er noe jeg føler vi burde hatt.

Radar, kjøpte jeg brukt på Finn.no og monterte før vi reiste. Den kom til sin rett allerede i Skagerak hvor vi hadde problemer med VHF antennesplitteren, og derved AIS’n. Det var skikkelig tett tåke, samtidig som det blåste frisk bris, passerte da ¼ nm fra et nyttefartøy, som plutselig dukket opp på radaren. Det lønner seg imidlertid å trene med radaren i godvær, for den har mange tune muligheter. Har ikke slingreoppheng, noe man med fordel kunne hatt. Ser at radaren veldig fort mister skarpsynet når båten krenger. Løser dette ved å slippe opp litt på sjøtene for å rette båten innimellom, for å få et overblikk.

AIS fra nasa marine. Den har alltid virket helt knirkefritt, og er et must. Tiden går jo også mye fortere på lange nattevakter, når man kan sitte å «slå opp» båtene omkring. Hadde opprinnelig koblet AIS via en antennesplitter fra Glomex til VHF antenna i toppen av masta. Det ser imidlertid ikke ut som om antennesplitteren fra Glomex tåler å være koblet til VHF senderen i lengden. Jeg har nå brukt opp to stykker. De slutter rett og slett å virke etter hvert. Har derfor koblet AIS’n på en egen VHF antenne (reserveantenne ved mastebrekk) som jeg har stående inne i et sturom i båten. Dette gir veldig dårlig range, men det synes ikke range er så viktig på AIS’n. Har Ramarine C Classic kartplotter, og for å få koblet alt dette i sammen måtte jeg gå til anskaffelse av en NMEA multiplexer fra Brookhouse. Den virker, men er veldig amatørmessig laget, og de måtte ta inn mange av enhetene sine fordi de ikke var kompatible med forskjellige NMEA utstyr. Min virker i hvert fall og gir meg AIS inn på kartplotteren samtidig som jeg får posisjon og kursdata til VHF’n fra kartplotteren. Som om ikke dette skulle være nok får jeg også posisjonsdata fra VHF’n inn på kartplotterern. (Ved DSC og distress sendinger)

AIS SART. Kjøpte også en AIS nødsender. Den er til å feste på armen, og du kan løse den ut hvis du går over bord. Da kommer posisjonen din opp på alle «AIS skjermer» i nærheten. Tenkte også å ha den med når jeg er ute og kjører gummibåt eller padler kajakk.. Er jo ikke spesielt vanskelig å drive til havs i disse farvannene.

PLS. Personlig nødpeilsender er også med i sortimentet. Den er utløses manuelt, og sender posisjon og ID til en eller annen satellitt som igjen videresender datane, og så kommer helikopteret og henter deg. Betaler en årsavgift til Telenor for å være registrert. Den er liten og hendig, og jeg tenkte også å ha den med på fjellturer. Den kan sågar bringe med hvis du skal ut på ett litt tøft nachspiel…. Jeg har denne liggende i en Grabbag sammen med en Garmin håndholdt GPS, et par nyttårsraketter, vanntett håndholdt Cobra VHF apparat med ekstra batterier, lommelykt litt vann, og siste nummer av Allers.

Batterier har vi tre stykker av, hver på 120 Ah. Når man seiler, med autopilot, særlig hvis man har den på låringen, går det mye strøm. Målte litt når vi krysset tyskebukten, og forbruket lå sånn i snitt på en 15 ampere. Da forsvinner 360 teoretiske Ah fort.

Rutland 913 vindmøllen som jeg kjøpte brukt på Finn.no er med på å avhjelpe dette grusomme strømtrekket. Den virker dårlig når vi seiler synes jeg. Seiler man i medvind blir jo den relative vindpåvirkningen liten. Seiler man slør, vil turbulens fra seilet skape mye graut for vindmølla, i hvert fall hvis man seiler på halser som setter vindmølla i le. På kryss får man bedre effekt. Det skal vel omtrent en frisk bris til for få 10 ampere. Jeg ser for meg at den kan bli mer nyttig når vi ligger på svai.

Flåte må man ha, så vi har en Plastimo 6 manns flåte. Den har ikke hydrostatutløser, her må man dra i snora sjøl. Håper aldri vi kommer til å pakke ut den. Tenker på det at det må jo være en fin ting å produsere, for vil tro at det kommer få reklamasjoner….

Gommibåt m/ 6 hester. Et drass er det nå, men unnværlig ved oppankring. Ser for meg at jeg skal farte rundt i den på Malta en del.

Magnetventil for gass med bryter ved byssa. Greit å kunne skru av og på gassen fra Byssa. Skulle ønske at det istedenfor en bryter var en timer som skrudde av gassen etter f.eks to timer, men det var ikke å oppdrive. Kjøpte denne etter at jeg leste om en hel familie som hadde omkommet i en campingbil…

Gassvarsler, nei ikke for tarmgass, men for butan, propan og noen andre hydrocarbonaras. Denne ble også innkjøpt etter nevnte ulykke.

Dekksbelysning klarer ikke Jeanneau og levere som standard, så det har vi skrudd opp. Greit å ha når man kommer seint i havn.

Anker og ankervinsj både i tuten og hekken. 20 Kg og 15 Kg Bruce kopi. Vet ikke hvordan disse kommer til å sitte i sand, men det finner vi nok ut ganske snart.

NAVTEX. Kjøpte en Nasa NAVTEX mottaker fra Storbritannien før vi reiste. Satt den opp hjemme for å teste den, men fikk ikke inn en eneste ting. Nada. Prøvde å koble til en ledning på 36,19m (1/16 bølglengde) istedenfor den medfølgende antenne, og da spruta det inn værmeldinger fra hele den vestlige verden. Fikk litt mer liv i den medfølgende antenne ved å skru litt på et tune kodensator, men her i båten har jeg endt opp med en vanlig ledning som antenne. Selve værmeldingen og varslene som kommer inn har vært helt uunnværlig synes jeg. Ikke alltid man har internett tilgang, og selv om værmeldingen er ganske korte og gjelder store områder synes jeg de har stor verdi.

WiFi antenne med mottaker fra Digital Yacht. Den kommer til sin rett på de steder hvor signalet er svakt pga. lang avstand til senderen. Dette er sjeldent tilfelle. Problemet i Marinaene er som regel at det er alt for mange bikkjer om interbeinet. Bruker helst antennen hvis det f.eks er en pub i nærheten med WiFi. Går da og tar meg en øl, og får utlevert koden. Så er det tilbake til båten opp med antennen og full fart på verdensveven. Da kan man slå to fluer i en smekk ved å si: - Jeg skulle gjerne hjulpet deg med oppvasken May Britt, men jeg må gå og få tak i en WiFi kode på den PUB’n der borte!

Sykkel. Vi har to sykler og en sparkesykkel slik at hele familien kan være streetborn på et øyeblikk. Syklene har funne sin plass på dekk. De må være tilgjengelige skal det være noe vits i å ha dem med. Man blir lei av å pakke de opp og ned i hver havn, så selv om de jo får seg noen solide saltvannsdusjer i ny og ne, er tilgjengelighet viktigere. De kommer sikkert til å være to rusthauger når vi kommer tilbake, men det får stå sin prøve. Syklene har aluminiums ramme, men det er ganske mye annet fint som kan ruste på en ekte Kina sykkel…Vi bruker syklene mye, og ville ikke vært dem foruten. Det må jo også sies at de er litt i veien for genoa / gennaker skjøter, og at disse ganske så lett kan hegne seg opp i syklene. Syklene blir for øvrig pakket ned nå som vi bare ligger for anker, da har de ikke så stor misjon.

Instrumenter. Vi er ganske velutstyrt på instrument fronten, og har ikke mindre en to gitarer, en synthesizer og en nyinnkjøp Ukulele om bord.