Vi, altså , Hugo, Kjetil Christine og undertegnede, dro fra Risør fredag 23. april i fire tiden på ettermiddagen. Høytrykk og vindstille var sortiens drakt. Vi motorerte gjennom en flott solnedgang over Norge, inn i natten. Vaktlistene var klare, to timer på, og seks timer av. Ferskingene, Christine og Kjetil, ble ikke forskånet, men kastet rett ut i det, etter en brif innføring i instrumentenes irrganger. GPS, AIS, VHF, COG og SOG. VMG, Radar og MARPA. Ja, forkortelsen kan være mange for den arme førstereisende. Skagerak er dog ikke av den mest trafikkerte led, så man fikk se på det som en slags tentamen, før Tyskebukten og ikke minst den Engelske kanal skulle forseres.
Vi var heldigvis bra utstyrt på ull-fronten, noe som skulle vise seg å komme godt med. Ikke bare på de nordlige breddegrader, men også i sydligere strøk førte de nordlige vindene de kalde dra med seg. Nattetemperaturene lå mellom 0 og 5 grader så langt syd som Portugal.

Vi kom fort inn i rutinen. Det er vakt, sove, spise, gå på do, lese, musikklytting og film kikking som er hovedingrediensene i det moderne seillivet. Ute på lørdag kom den annonserte vinden, og vi kunne sette seil og stenge av motor. Den nye genakkeren fikk også prøvd seg etterhvert og det farter fint selv i beskjeden vind. Vi opplevede også å seile i tett tåke og frisk bris. Godt å få valuta for radarinvesteringen. Søndag kveld fikk vi Nederland i sikte, og vi krysset trafikkseperasjonssonene nord for Nederland. Båtene kom fort og tett, så man måtte være ganske rask til å krysse etter at en båt hadde passert. Mandagen går med langs vestkysten av Nederland og utepå ettermiddagen entret vi Scheveningen havn. Både mannskap og skipper virket relativt rastløse etter og igjen få en dasj av det urbane liv, og havneformaliteter, dusjing og strigling gikk raskt unna. Vi gikk ute å spiste, drakk og koste oss. Ingen klarte selvfølgelig å komme tilbake til båten samtidig, noe som avstedkom litt plunder, da vi bare hadde ett nøkkelkort til marinaen. Well, well, alle like hele, nesten ihvertfall, Skipper'n hadde dog  pådradd seg en liten lårhøne etter ett utilsiktet møte med en fast installasjon på et derværende Casino. Ellers var alt vel.

Tirsdag 27 april sånn ca i to titden, kastet vi igjen loss, denne gang med kurs for kanaløya Guernsey. Turen startet med å krysse innseilinga til Rotterdam, Europort. Her må man kalle opp og be om tillatelse til å krysse leden, hvilket vi gjorde. Forrige gang jeg krysset her misforstod jeg tydeligvis  en melding fra trafikk kontrollen, noe som fikk ham til å utbryte "No, no WILMA, what are you doing?" Det gikk altså bedre denne gangen. Den Engelske kanal er jo svært trafikkert, men så lenge man ikke krysser hoved ledene, er det intet problem. AIS er jo også et aldeles utmerket hjelpemiddel. Alle ble flinke til å beregne fart og kurs på eget og andre fartøyer, for så å beregne hvorvidt man ville passere fornom eller aktenom (eller kollidere) med kryssende fartøy. Jeg forstår nå, at jeg i tiden før AIS, nok har foretatt endel underlige manøvrer under nattseilas i trafikkert farvann. Onsdag morgen passerte vi mellom Dover og Calais. Har en gang i min ungdom tatt fergen mellom Calais og Dover, så jeg krysset mine spor. Det var gjennomgående lite vind, men den vinden som var kom fra N NØ. Torsdag nærmet vi oss Guernsey. Passerte bl.a Alderney. Her kom tidevannsstrømmen svært kraftig på begge sider av øya, og møttes på østsiden. Det førte til store strømvirvler, og det var nesten som å seile i en gryte med vann som nærmet seg kokepunktet. Ganske uvant for folk fra gommikysten. Jeg ringte opp havnemester’ n i Guernsey for  å forhøre meg litt om havneforholdene. Vi ble anvist plass på en ventepongtong, i påvente av at vannet skal stige såpass mye at vi kan gå inn i Victoria Marina. Kl 21 på kvelden sto endelig vannet 2 meter over terskelen til marinaen, og vi kunne legge oss til for kvelden. Utekvelden i Scheveningen hadde tydeligvis vært såpass vellykket at ingen følte behov for de helt store utskeielsene her. Kun et par pint og litt mat, så rett i bingen.

Fredag morgen viste værmeldingene at man med stor sannsynlighet ville ha gunstige moderate vinder fra nord de neste tre dager, så vi bestemte oss for å gå for Biscaya krysset. Pga. den nevnte terskel, måtte vi være ute av marinaen før kl 12:00, så  proviantering og klargjøring måtte være fullført innen den tid. Denne formiddagen tok vi for første gang i bruk Syden utstyret; shorts og t-shirt. Skuta hadde vanligvis litt slagside mot barbord, men etter at Hugo har foretatt Bacon bunkring, så det faktisk ut som om vi hadde fått en liten helling mot styrbord. (Kjøla er på styrbord side). Etter å ha passert terskelen fyller vi drivstoff og handler litt i dieselsjappa. Jeg fikk meg bl.a. en ny Spinlock vest, og Hugo fikk nye benklær. Et par Musto T-shirts ble det også, vi må jo se litt fancy ut når vi ankommer Spania. Vi forlot Guernsey i sol og en liten medvind. Vi seilte vestover langs kysten av Bretagne og vendte sydover ved Brest, og gikk rett på sydsiden av Ile d'Ouessant. Vinden kom rett i hekken, så vi måtte skjære litt vestover, for å klare å opprettholde fylte seil og god fart. Gjennom hele Biscaya kryssingen holdt vinden seg på N og NØ mellom 10 og 12 ms. Det meste gikk av seg selv, kun en ufrivillig jibb. Det 6mm tykke preventer tauet røk tvers av.

Matlaging ombord prøver vi å gjøre så enkelt som mulig. Det viser seg imidlertid at vi har en vegetarianer, en som ikke kan ha fisk, en normal og en søppelkværn ombord. Dette skaper litt hodebry for kokken, som stort sett på by på to forskjellige hovedretter. Sviger's hadde vært så elskverdige å lage 8 liter med lapskaus før vi dro, og denne hadde vi til middag opp til flere ganger. Hadde også med fiskekraft i porsjoner, som det ble laget fiskesuppe av. Til frokost er det for kjøtteterne fast takst med bacon og omelett, det er stoff som varer lenge. Ellers er det ikke så rent lite snoop som går med.

Mandag dukket Spanskekysten opp i horisonten, og på ettermiddagen klappet vi til kai i La Coruña. 10 dager fra Risør til La Coruña er skipperen svært fornøyd med. Innsjekking gikk greit, og vi striglet oss for bytur. Fant etterhvert en irsk pub, hvor vi kunne leske oss litt før middag. Det er tydelig at Spania er inne i en krise. Det er lite folk i butikkene, og nesten ingen på restaurantene. Vi spiste middag, og skiller lag. Ungdommene ville på de ungdommelige plassene, Hugo ville på Casino, og Skipper’n

Tirsdagen ble det sjekking av eventuelle flyplasser og flytider. Det endte med at Hugo og Kjetil får billetter hjem fra La Coruna den påfølgende dag. Det var egentlig meningen at de skulle fulgt med litt videre, men det passet på alle måter best med retur fra La Coruña. Så slik ble det. Det betød at Christine og jeg foresatte til Lisboa alene.

Tidlig onsdag morgen dro Kjetil og Hugo med taxi til flyplassen, mens Christine og jeg kastet loss og satt kursen vestover. Denne morgenen fikk vi ca. 5 minutter med regn, de første dråpene (og eneste skulle det vise seg) på turen til Lisboa. Det blåste bra fra nord, og vi gjorde bra fart. Vi la oss til i en liten by, Camarinas, for natten. Rett nord for Kapp Finisterre. En liten by uten de helt store severdigheter. Faktisk så liten at vi ikke fant et sted å spise engang, vi måtte i den lokale Minimarcado'n, for å få handlet ingredienser til en middag ombord.
Etter å ha sjekket pilotbøkene den påfølgende dag, fant vi ut at vi like godt kunne ta et langstrekk, og komme oss helt inn i selve Portugal. Så tenkt så gjort, og etter en dag og en natt med gode nordlige vinder, var vi framme i Povoa de Varzim, 106 nm senere.

Skal vi se, da var vi kommet frem til fredag 6. april. Vi ankom tidlig og sov noen timer på mottaks pongtongen. Sjekket inn utpå dagen og fikk tildelt bås. Denne  Povoa de Varzim var forsåvidt en koselig liten by. Portugal virket mer striglet en Spania, flere folk ute også. Tidlig neste morgen bestemmer vi oss for å gjøre nok et jafs, og spiste opp 90 nm i løpet av dagen. Det førte oss til Figureira da foz. Ankom ganske sent på lørdags kvelden, og dro ut i byen for å få oss et par øl. Middag hadde vi spist i båten under overfarten. Vi bestemte oss for å la søndag være hviledag i Figueira da Foz, og spaserte oss en søndagstur i den fine byen. Vi var så heldig å havne inn i et "korsriddermarked", så Christine fikk kjøpt seg noe til å henge i ørene.

Mandag var det igjen tid for havet. Vi seilte oss 50 nm sørover, rundet nok et "Capo" og landet i Peniche. Her hadde vi et hovedoppdrag; gå på land, finne litt WiFi og få bestilt flybilletter til Christine sin hjemreise. Så tenkt så gjort. Tirsdagen fikk vi en flott seilas i god vind fra V NV. Vinden var til tider litt i meste laget. Tror jeg så 16 tallet på vindmåleren. Vinden varierte mye, så det blir mye inn og utrulling. Hadde et rev i storseilet, for da kan man hanskes med de fleste forhold bare ved å rulle inn og ut forseilet. Vi ankom Cascais etter 43 nm. Tenk, Cascais, turens første delmål, var nådd kun 18 dager etter at vi forlot Risør. Det lar seg høre. Christine og jeg dro ut for å spise avskjedsmiddag. Fant en restaurant som hadde menyen på norsk, litt vel turistfisket, men, men.
I dag Onsdag, fulgte jeg Christine til toget som skulle føre henne til flyplassen og vider hjem. Så her er jeg tilbake i båten alene.

Litt tørre facts:

Dato Avg.	Dato Ank.	Strekning	Forhold	Totaltid	Total distanse
23.03.2012	26.03.2012	Risør Scheveningen	Motor /seiling	70	436
27.03.2012	29.03.2012	Schevenigen- Guernsey	Motor /seiling	52	315
30.03.2012	02.04.2012	Guernsey - La Corüna	Motor /seiling	71	436
04.04.2012	04.04.2012	La Corüna - Camarinas	Motor /seiling	8	45
05.04.2012	06.04.2012	Camarinas - Povoa de Varzim	Seiling	20,5	106
07.04.2012	07.04.2012	Povoa de Varzim - Figueira da Foz	Motor /seiling	13	90
09.04.2012	09.04.2012	Figueira da Foz - Penisch	Motor /seiling	9	50
10.04.2012	10.04.2012	Penisch - Cascais	Seiling	7	43